AI-ord

Ordene du møter først

Heter det AI eller KI?

Begge deler, og ingen av dem er feil. KI står for kunstig intelligens og er den norske forkortelsen – den brukes mye i offentlig sektor og i media. AI står for artificial intelligence og dominerer i næringslivet og i alt som er internasjonalt. Vi bruker begge om hverandre, akkurat som folk flest gjør.

Hva er en språkmodell (LLM)?

LLM står for large language model, på norsk stor språkmodell. Det er motoren bak ChatGPT, Claude, Gemini og Copilot. Den er trent på enorme mengder tekst, og gjetter seg fram til hva som er naturlig å skrive videre – ett lite stykke om gangen. Den «slår ikke opp» svar i en database; den formulerer dem på nytt hver gang.

På norsk: «stor språkmodell» er innarbeidet og fungerer fint.

Hva er en prompt?

Rett og slett det du skriver til modellen – spørsmålet, beskjeden eller oppgaven. Jo tydeligere du er på hva du vil ha, hvem det er til og hvilken form du ønsker, jo bedre blir svaret. «Skriv en tekst om oss» gir et middelmådig resultat. «Skriv fire linjer til LinkedIn om at vi har flyttet til Tøyen, uformell tone» gir noe brukbart.

På norsk: «ledetekst» finnes, men de aller fleste sier prompt.

Hva er tokens?

Modellen leser ikke ord, men små biter av ord. Disse bitene kalles tokens. «Markedsføring» kan for eksempel bli delt i flere tokens, mens «hus» blir ett.

Dette er verdt å vite av én grunn: prisen og grensene måles i tokens. Betaler du for et AI-verktøy, betaler du som regel per token inn og ut. Og fordi modellene i hovedsak er laget for engelsk, bruker norsk tekst gjerne flere tokens enn engelsk tekst med samme innhold – norsk blir altså litt dyrere per setning.

På norsk: ingen innarbeidet oversettelse ennå. «Tokens» er det folk sier.

Hva er et kontekstvindu?

Hvor mye modellen klarer å ha i hodet samtidig – måltall i tokens. Alt du har limt inn og alt som er sagt tidligere i samtalen konkurrerer om den samme plassen. Når vinduet blir fullt, faller det eldste ut, og modellen «glemmer» begynnelsen.

Merker du at en lang samtale plutselig mister tråden, er det som regel dette som har skjedd. Løsningen er å starte en ny samtale og lime inn det viktigste på nytt.

På norsk: «kontekstvindu» brukes og er greit.

Ord som dukker opp når noe koster eller går galt

Hva betyr compute?

Regnekraften som skal til for å kjøre modellen – altså maskinene som gjør jobben. Når du hører at noe «krever mye compute», betyr det at det er dyrt og strømkrevende, og at det tar tid.

For deg som bruker: det er derfor de kraftigste modellene koster mer, har kø i travle perioder, eller er begrenset til et visst antall meldinger i gratisversjonen.

På norsk: regnekraft er et godt og innarbeidet ord. Bruk det gjerne.

Hva er inference?

Selve øyeblikket der modellen kjøres og svarer deg. Det er nyttig å skille to ting: trening er den svært dyre engangsjobben der modellen lages, mens inference er den lille jobben som skjer hver gang noen bruker den.

Når leverandører snakker om «inference-kostnader», mener de altså hva det koster å la folk bruke tjenesten, ikke hva det kostet å bygge den.

På norsk: «inferens» finnes i faglitteraturen, men brukes lite i praksis. Mange sier bare «å kjøre modellen». En god norsk term er ennå ikke satt.

Hva er hallusinering?

At modellen sier noe som høres riktig ut, men som ikke stemmer – et navn som ikke finnes, en lov som aldri er vedtatt, en lenke som går i tomme luften. Den lyver ikke bevisst; den formulerer det som ser ut som et sannsynlig svar.

Praktisk regel: alt som er et faktum – tall, navn, datoer, priser, lenker, sitater – må du sjekke selv før det går ut. Språk og struktur kan du stole mye mer på.

På norsk: «hallusinere» og «hallusinering» brukes allerede på norsk.

Hva er trening og finjustering?

Trening er å bygge modellen fra bunnen – noe svært få gjør, og som koster enormt. Finjustering (fine-tuning) er å ta en ferdig modell og lære den opp videre på dine egne data, for eksempel din tone eller ditt fagfelt.

For de fleste bedrifter er ingen av delene nødvendig. Det holder som regel langt å skrive gode prompts og gi modellen de riktige dokumentene å lese.

På norsk: finjustering er innarbeidet og fungerer fint.

Ord du hører fra utviklere og leverandører

Disse trenger du sjelden selv, men de dukker opp i tilbud, demoer, møter – og i nyhetssaker. Da er det greit å vite hva de betyr.

Hva er en agent?

En modell som ikke bare svarer, men som får lov til å gjøre noe: søke på nett, lese filer, fylle ut et skjema, sende en e-post. Den jobber i flere steg og bruker verktøy underveis.

Forskjellen fra en vanlig chat er at en agent kan utføre handlinger – som også betyr at den kan gjøre feil som faktisk får konsekvenser. Derfor bør en agent ha tydelige rammer for hva den har lov til.

På norsk: «agent» eller «KI-agent» brukes som det er.

Hva er RAG?

Retrieval-augmented generation. Enkelt sagt: modellen slår først opp i dine dokumenter, og svarer deretter med utgangspunkt i det den fant. Det er slik du får en assistent som kan svare på spørsmål om deres egne rutiner, priser eller produkter.

Fordelen er at svarene blir mer etterrettelige og lettere å kildesjekke. Det er den vanligste måten å «lære opp» en modell på firmaets eget innhold – uten å trene noe som helst.

På norsk: ingen innarbeidet term. Folk sier RAG, eller beskriver det som «oppslag i egne dokumenter».

Hva er scaffold eller scaffolding?

Alt stellet rundt selve modellen: koden og reglene som bestemmer hva den får se, hvilke verktøy den har, i hvilken rekkefølge stegene skjer og hva som skal til for at den stopper.

To produkter kan bruke nøyaktig samme modell og likevel oppleves helt forskjellig – forskjellen ligger som regel her.

På norsk: ordet betyr bokstavelig «stillas», som faktisk beskriver det godt, men det er ikke innarbeidet som fagterm. En god norsk term er ennå ikke satt.

Hva er en harness?

Riggen som kjører modellen mot en bunke oppgaver, og som måler hvordan det gikk. Den brukes til å teste og sammenligne – for eksempel om en ny modell faktisk gjør jobben bedre enn den dere bruker i dag.

Hører du «vi kjørte det gjennom vår egen harness», betyr det i praksis «vi testet det systematisk på våre egne oppgaver».

På norsk: ingen innarbeidet oversettelse. En god norsk term er ennå ikke satt.

Hva betyr multimodal?

At modellen håndterer mer enn tekst – bilde, lyd og video også. Det er derfor du kan laste opp et skjermbilde av en annonse og be om forslag til forbedringer, i stedet for å beskrive den med ord.

På norsk: «multimodal» brukes som det er.

Hva er RSI?

Recursive self-improvement, eller rekursiv selvforbedring. Tanken om at et KI-system kan forbedre seg selv: lage en bedre utgave av seg selv, som igjen lager en enda bedre utgave, og så videre. Går hvert steg raskere enn det forrige, kan utviklingen i teorien løpe fort av gårde.

Dette er foreløpig en hypotese og et diskusjonstema – ikke noe som skjer i verktøyene du bruker til daglig. Men ordet dukker stadig oftere opp i nyhetssaker og i debatten om hvor fort KI utvikler seg, og da er det greit å vite hva folk faktisk mener.

På norsk: «rekursiv selvforbedring» er en direkte oversettelse som brukes av og til, men de fleste sier RSI. En innarbeidet norsk term finnes ennå ikke.

Må du kunne alt dette?

Nei. Kommer du deg gjennom de fem første – KI, språkmodell, prompt, tokens og kontekstvindu – forstår du det meste av det som står i en nyhetssak eller et tilbud. Resten kan du slå opp den dagen noen bruker ordet.

Det viktigste er ikke å kunne begrepene, men å vite hva du skal sjekke: at fakta stemmer, at dere vet hvor dataene havner, og at dere ikke betaler for noe dere ikke trenger.

Trenger du hjelp?

Vi hjelper gjerne til med å finne ut hva som er verdt å bruke, hva som kan vente, og hva som bare er støy. Uten teknisk sjargong.

Ta kontakt for en uforpliktende og hyggelig prat.